Møt THRILLERS nye skribent
Andrew Taylor og Lydmouth-serien
Han er en av Englands aller mest anerkjente kriminalforfattere. Han har vunnet "Peter Ellis historical Dagger" to ganger (ingen annen har gjort det før ham), og hans bøker i Lydmouth serien har allerede oppnådd store salgstall både i Danmark og Sverige. Vil journalisten Jill Francis og kriminalassistent Richard Thornhill erobre Norge også
Av Lena Storm Hanssen
Thriller møtte Andrew Taylor i forbindelse med lanseringen av hans første bok på norsk, De Dødes Måned. Til tross for noen meget hektiske dager i Bergen og Oslo, fikk vi god tid sammen med Mr. Taylor på Nasjonalgalleriet. Han er glad for endelig å bli utgitt i Norge, og på mitt spørsmål om hvordan hans forfatterskap begynte, forklarer han:
- Jeg bestemte meg allerede som 12 åring at jeg var forfatter. Jeg tenkte alltid på meg selv som forfatter. Bare en som ikke hadde skrevet noen bøker. Jeg var vel 28 år da jeg fikk den knyttneven i maven som skulle til for at jeg skulle bli en skrivende forfatter også. Jeg satt på biblioteket der jeg arbeidet og leste Patricia Highsmiths, The Talented Mr. Ripley, da inspirasjonen slo til. Jeg skrev noe jeg mente var en roman. Jeg var heldig da et forlag interesserte seg for manuset. Redaktøren ga meg valget om vi skulle kalle boken en kriminalroman eller ikke. Siden det figurerte noen lik her og der, mente vi begge at krimgeneren passet best, så ble det slik.
De Dødes Måned, er den første av i alt seks bøker i det som blir kalt Lydmouth serien. Nr 7 kommer på trykk i England i september. Taylor har en klar formening om det å skrive en serie.
- Mange synes at det å skive en serie innebærer for mange kunstneriske restriksjoner, men jeg finner bare fordeler. Personlige relasjoner kan utvikle seg naturlig over et lengre tidsperspektiv. Jeg får større armslag til å konstruere handlingen og de psykologiske vinklingene, da jeg allerede kjenner hovedpersonene godt. Dessuten så setter mine lesere stor pris på bekjentskapen med Francis og Thornhill. Jeg må jo også innrømme at jeg er veldig spent på hva som kommer å skje med dem selv, humrer han litt forlegent.
Taylors bøker er som regel lagt til midten av 1900 tallet. Det semi-historiske aspektet krever en del research, og etter hvert har han funnet sin egen måte å gjøre det på.
- Jeg skriver alltid et ganske løst første utkast. Dermed finner jeg frem til de spørsmålene jeg virkelig trenger svar på. Det sparer enormt med tid, og jeg blir mer fokusert på det som trengs for å gjøre handlingen mer troverdig.
Et av de aller sterkeste kjennetegnene på Taylors bøker, er en sterk misstro mot alt som er fremmed. Lydmouth er et lite, imaginært sted, på grensen mellom England og Wales. Stedet som sådant er viktig, da det i seg selv symboliserer frykten for det ukjente.
- Lydmouth finnes ikke i virkeligheten, forklarer Taylor, men stedet er basert på det området der jeg selv bor, Dean Forest på grensen mellom England og Wales. Her har alle innflyttere vært fremmede og suspekte i en meget lang tid. Jeg har bare bodd der i snart 40 år, så jeg er ikke helt stueren selv, siden jeg er forfatter. Jeg håper at barnebarna mine blir akseptert som innfødte. Lydmouth er like viktig for handlingen som alle personene. Stemningen og den fortettede atmosfæren i Lydmouth er ofte av avgjørende betydning for hvordan en person handler. Stedet er en person i kraft av seg selv.
Taylor er ikke så opptatt av hvem som har drept, men hvorfor personen gjorde det. Bøkene hans følger ofte oppskriften til en av hans forbilder, Wilkie Collins, som forfektet at man skulle la leseren le, gråte og vente. Hans mål er å få leseren til og tenke: Hva i all verden skjer nå?
- Hvorfor, er så mye mer interessant en hvem. Som regel finnes det alltid en forklaring til en persons handlinger. Jeg orker ikke å beskrive blodige detaljer og brutale handlinger. Det er mye mer spennende å finne hendelsene bak motivet.
Andrew Taylor er en vel belest herremann. Han synes det er spennende at engelskmennene endelig har fått øye opp for kriminallitteratur fra andre land en hjemlandet. Skandinavisk, tysk, spansk og fransk spenningslitteratur har fått et sterkt oppsving de siste årene. Som litteraturkritiker følger Taylor godt med. Hans favoritter for tiden, foruten klassikere som PD James, Reginald Hill og Patricia Highsmith, er Robert Wilson og en ung lovende skotsk forfatterinne ved navn Denis Mina.
Thriller møtte Andrew Taylor i forbindelse med lanseringen av hans første bok på norsk, De Dødes Måned. Til tross for noen meget hektiske dager i Bergen og Oslo, fikk vi god tid sammen med Mr. Taylor på Nasjonalgalleriet. Han er glad for endelig å bli utgitt i Norge, og på mitt spørsmål om hvordan hans forfatterskap begynte, forklarer han:
- Jeg bestemte meg allerede som 12 åring at jeg var forfatter. Jeg tenkte alltid på meg selv som forfatter. Bare en som ikke hadde skrevet noen bøker. Jeg var vel 28 år da jeg fikk den knyttneven i maven som skulle til for at jeg skulle bli en skrivende forfatter også. Jeg satt på biblioteket der jeg arbeidet og leste Patricia Highsmiths, The Talented Mr. Ripley, da inspirasjonen slo til. Jeg skrev noe jeg mente var en roman. Jeg var heldig da et forlag interesserte seg for manuset. Redaktøren ga meg valget om vi skulle kalle boken en kriminalroman eller ikke. Siden det figurerte noen lik her og der, mente vi begge at krimgeneren passet best, så ble det slik.
De Dødes Måned, er den første av i alt seks bøker i det som blir kalt Lydmouth serien. Nr 7 kommer på trykk i England i september. Taylor har en klar formening om det å skrive en serie.
- Mange synes at det å skive en serie innebærer for mange kunstneriske restriksjoner, men jeg finner bare fordeler. Personlige relasjoner kan utvikle seg naturlig over et lengre tidsperspektiv. Jeg får større armslag til å konstruere handlingen og de psykologiske vinklingene, da jeg allerede kjenner hovedpersonene godt. Dessuten så setter mine lesere stor pris på bekjentskapen med Francis og Thornhill. Jeg må jo også innrømme at jeg er veldig spent på hva som kommer å skje med dem selv, humrer han litt forlegent.
Taylors bøker er som regel lagt til midten av 1900 tallet. Det semi-historiske aspektet krever en del research, og etter hvert har han funnet sin egen måte å gjøre det på.
- Jeg skriver alltid et ganske løst første utkast. Dermed finner jeg frem til de spørsmålene jeg virkelig trenger svar på. Det sparer enormt med tid, og jeg blir mer fokusert på det som trengs for å gjøre handlingen mer troverdig.
Et av de aller sterkeste kjennetegnene på Taylors bøker, er en sterk misstro mot alt som er fremmed. Lydmouth er et lite, imaginært sted, på grensen mellom England og Wales. Stedet som sådant er viktig, da det i seg selv symboliserer frykten for det ukjente.
- Lydmouth finnes ikke i virkeligheten, forklarer Taylor, men stedet er basert på det området der jeg selv bor, Dean Forest på grensen mellom England og Wales. Her har alle innflyttere vært fremmede og suspekte i en meget lang tid. Jeg har bare bodd der i snart 40 år, så jeg er ikke helt stueren selv, siden jeg er forfatter. Jeg håper at barnebarna mine blir akseptert som innfødte. Lydmouth er like viktig for handlingen som alle personene. Stemningen og den fortettede atmosfæren i Lydmouth er ofte av avgjørende betydning for hvordan en person handler. Stedet er en person i kraft av seg selv.
Taylor er ikke så opptatt av hvem som har drept, men hvorfor personen gjorde det. Bøkene hans følger ofte oppskriften til en av hans forbilder, Wilkie Collins, som forfektet at man skulle la leseren le, gråte og vente. Hans mål er å få leseren til og tenke: Hva i all verden skjer nå?
- Hvorfor, er så mye mer interessant en hvem. Som regel finnes det alltid en forklaring til en persons handlinger. Jeg orker ikke å beskrive blodige detaljer og brutale handlinger. Det er mye mer spennende å finne hendelsene bak motivet.
Andrew Taylor er en vel belest herremann. Han synes det er spennende at engelskmennene endelig har fått øye opp for kriminallitteratur fra andre land en hjemlandet. Skandinavisk, tysk, spansk og fransk spenningslitteratur har fått et sterkt oppsving de siste årene. Som litteraturkritiker følger Taylor godt med. Hans favoritter for tiden, foruten klassikere som PD James, Reginald Hill og Patricia Highsmith, er Robert Wilson og en ung lovende skotsk forfatterinne ved navn Denis Mina.
Tips en venn
Skriv ut |