Trender i moderne engelsk kriminal litteratur. Av Andrew Taylor
En ny gullalder?
Det er gode tider for lesere - og forfattere - av engelsk kriminal litteratur. Genren i sin helhet gjennomgår noe som i fremtiden kan bli betegnet som en andre gullalder. Nye forfattere, nye muligheter og nye teknikker forandrer det litterære landskap.
Oversatt av Lena Storm Hanssen
I England var 1920 og 1930 tallet kriminallitteraturens store gullalder. Tiden da den tradisjonelle engelske "hvem gjorde det" romanen med gentlemen detektiver og en liten gruppe misstenkte, skrevet av storheter som Agatha Chrisitie, Dorothy L. Sayers, Margery Allingham og Ngaio Marsh, ble et internasjonalt litterært fenomen. Mange engelske lesere ville nok legge til enda et navn til disse fire "dronninger av kriminal litteraturen" - nemlig Josephine Tey, som skrev litt senere, men som tråkket opp nye litterære stier.
På samme tid vokste en annen stor tradisjon innen kriminal litteraturen frem i Amerika - den ensomme private etterforskeren, en antihelt som slåss alene mot storbyens korrupte krefter, som vandrer gjennom de ondskapsfulle gatene med en flaske i ene hånden og en pistol i den andre, med vakre kvinner på slep.
Christie og Chandler, Sayers og Hammet selger fortsatt i bøtter og spann verden over - hvilket er som det skal, fordi deres beste verker vill vare så lenge som genren selv. Det er fortsatt stor etterspørsel etter verkene til deres etterfølgere, og de beste av disse er virkelig meget bra. De bemerkelsesverdige bøkene til P.D. James for eksempel, har løftet krimromanen til nye litterære høyder. Colin Dexters Morse bøker og Ruth Rendells Wexford serie viser også at i hendene på en skikkelig forfatter kan denne type litteratur vokse til uante størrelser. Til tross for bruken av tradisjonelle ledetråder og et begrenset antall av (vanligvis middelklasse) mistenkte, er person og miljøbeskrivelsene mye mer troverdige og realistiske enn de hadde vært under gullalderen.
Men, det er andre trender innenfor Britisk kriminallitteratur som er like viktige. Jeg var heldig nok til å oppdage noen av disse forfatterne på et tidlig stadium. Jeg var dommer for "the Jon Creasy Dagger", the Crime Writers Associations pris for beste engelske krimdebutant der vi fikk inn over 1300 manuskripter de første to årene.
En utvikling har vært oppkomsten av kriminallitteratur hvor regionale røtter er noe å være stolt over. Det mest betydningsfulle eksemplet på dette er naturligvis Skottland, hvor kriminallitteratur vi nå kjenner som "Tartan Noir" har blomstret i en ny atmosfære av selvtillit. Forfattere som Ian Rankin, Val McDermid, Cristopher Brookmyre og Denise Mina skriver tøffe, treffsikre romaner lagt til kraftfullt dystre versjoner av samtidens Skottland. Bevisst bruker disse forfatterne ofte trekk og teknikker fra den harde Amerikanske kriminalromanen - betjent Rebus for eksempel, oppfører seg og tenker ofte som en privat etterforsker, men med den forskjellen at han bærer et politiskilt i lommen - så vel som preget fra Skottlands rike litterære arv.
En annen trend er fremmarsjen til den historiske kriminalroman. I England bidro den enorme populariteten til Umberto Ecos Rosens Navn til å sette fokus på denne del av genren. Ellis Peters Cadfael-serie gjorde den historiske kriminalromanen utbredt blant millioner av lesere.
Les resten av artikkelen i Thriller nr. 2, 2004.
Du kan bestille det her...
I England var 1920 og 1930 tallet kriminallitteraturens store gullalder. Tiden da den tradisjonelle engelske "hvem gjorde det" romanen med gentlemen detektiver og en liten gruppe misstenkte, skrevet av storheter som Agatha Chrisitie, Dorothy L. Sayers, Margery Allingham og Ngaio Marsh, ble et internasjonalt litterært fenomen. Mange engelske lesere ville nok legge til enda et navn til disse fire "dronninger av kriminal litteraturen" - nemlig Josephine Tey, som skrev litt senere, men som tråkket opp nye litterære stier.
På samme tid vokste en annen stor tradisjon innen kriminal litteraturen frem i Amerika - den ensomme private etterforskeren, en antihelt som slåss alene mot storbyens korrupte krefter, som vandrer gjennom de ondskapsfulle gatene med en flaske i ene hånden og en pistol i den andre, med vakre kvinner på slep.
Christie og Chandler, Sayers og Hammet selger fortsatt i bøtter og spann verden over - hvilket er som det skal, fordi deres beste verker vill vare så lenge som genren selv. Det er fortsatt stor etterspørsel etter verkene til deres etterfølgere, og de beste av disse er virkelig meget bra. De bemerkelsesverdige bøkene til P.D. James for eksempel, har løftet krimromanen til nye litterære høyder. Colin Dexters Morse bøker og Ruth Rendells Wexford serie viser også at i hendene på en skikkelig forfatter kan denne type litteratur vokse til uante størrelser. Til tross for bruken av tradisjonelle ledetråder og et begrenset antall av (vanligvis middelklasse) mistenkte, er person og miljøbeskrivelsene mye mer troverdige og realistiske enn de hadde vært under gullalderen.
Men, det er andre trender innenfor Britisk kriminallitteratur som er like viktige. Jeg var heldig nok til å oppdage noen av disse forfatterne på et tidlig stadium. Jeg var dommer for "the Jon Creasy Dagger", the Crime Writers Associations pris for beste engelske krimdebutant der vi fikk inn over 1300 manuskripter de første to årene.
En utvikling har vært oppkomsten av kriminallitteratur hvor regionale røtter er noe å være stolt over. Det mest betydningsfulle eksemplet på dette er naturligvis Skottland, hvor kriminallitteratur vi nå kjenner som "Tartan Noir" har blomstret i en ny atmosfære av selvtillit. Forfattere som Ian Rankin, Val McDermid, Cristopher Brookmyre og Denise Mina skriver tøffe, treffsikre romaner lagt til kraftfullt dystre versjoner av samtidens Skottland. Bevisst bruker disse forfatterne ofte trekk og teknikker fra den harde Amerikanske kriminalromanen - betjent Rebus for eksempel, oppfører seg og tenker ofte som en privat etterforsker, men med den forskjellen at han bærer et politiskilt i lommen - så vel som preget fra Skottlands rike litterære arv.
En annen trend er fremmarsjen til den historiske kriminalroman. I England bidro den enorme populariteten til Umberto Ecos Rosens Navn til å sette fokus på denne del av genren. Ellis Peters Cadfael-serie gjorde den historiske kriminalromanen utbredt blant millioner av lesere.
Les resten av artikkelen i Thriller nr. 2, 2004.
Du kan bestille det her...
Tips en venn
Skriv ut Andrew Taylor |
 Ian Rankin |
 Val McDermid |