Om kriminteressen

Min voksne kriminteresse begynte da jeg var elleve. Før den tid hadde krim bestått av oppgjørene mellom Mikke Mus og Spøkelseskladden, samt en og annen Hardyguttene-bok. Dessuten hadde jeg bladd i eksemplarer av Kriminaljournalen som uforsiktige slektninger ikke hadde vett på å gjemme. Dette var riktignok krim fra virkeligheten, og derfor ekstra interessant. Men det var på denne tida jeg begynte å få nok lommepenger til å bli gjort ansvarlig for å kjøpe julepresanger selv.

Så jeg ga Den svarte series første samling av Sir Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes-noveller til far min, ettersom jeg hadde lyst til å lese den. I løpet av romjula var jeg hekta på Holmes. I løpet av få år sporet jeg opp og leste det som fantes av Holmeshistorier. De fleste av dem var kun å oppdrive på engelsk, så der var en solid pådriver for å utvikle det engelske ordforrådet. Til gjengjeld har mitt engelske vokabular ikke vokst siden jeg var fjorten.

Les resten av artikkelen i Thriller nr. 1, 2003.

Du kan bestille det her...