Fra Robert Louis Stevenson til Ian Rankin
Scottish Noir
Litteratur og film fra Skottland har helt siden den amerikanske forfatteren James Ellroy myntet uttrykket "tartan noir" om Rankins bøker, blitt sett på nesten som en egen subgenre. Røttene til dagens skotske kriminallitteratur finner vi så langt tilbake som i 1886 da Robert Louis Stevenson skrev Dr. Jekyll and Mr. Hyde.
av Lena Storm Hansen
Stevenson utforsket det mørke og usmakelige, det farlige og det unevnelige. Dagens samling av gode Skotske kriminalforfattere, med Rankin, Welsch, Brookmyre, Mina og McDermid i spissen, har alle livets baksider som sentralt tema. Stevenson satte det onde i mannen og den onde mannen i hjertet av storbyen. Byen blir så en manifestasjon for det hykleri og den falske fasade enhver moderne noirforfatter med respekt for seg selv angriper.
Stevenson - som dagens forfattere, mener at det er vi som er monstrene. Ondskapen eksisterer i oss alle. Hvis vi så kombinerer menneskers ondskap med religiøse og moralske fasader, får vi en lunte som brenner fort. Stevenson skandaliserte sin viktorianske samtid med sin oppførsel og mente bestemt at calvinismen ødela menneskers muligheter til å bedre sine vilkår.
Ironi, satire og skarp samfunnskritikk
Stevensons litterære arvtagere er fortsatt opptatt av moralske absolutter og den sosiale stivbeintheten i samfunnet. I William Mcllvanneys Laidlaw fra 1977 finner vi alle de fremtredende tegnene til en noirroman. Hovedpersonen i boken elsker sitt Glasgow med all sin voldsomme historie. De mørkeste delene av byen blir kjærlig beskrevet og Glasgows bemidlede levnes ingen nåde. (jfr Rankins Edinburgh) Mcllvanney, som Rankin, viser stor medfølelse for underklassen. I Laidlaw blir calvinismen fortsatt beskrevet som en av de aller største onder, den største hindring for mennesker som vil bryte ut av elendigheten. Menneskene i Laidlaw er grublende og melankolske og teksten syder av ironi og satire.
Val McDermid sier i et intervju at hun anser Robert Louis Stevenson og Sir Arthur Conan Doyle som sine litterære forfedre.
- Jeg synes at skotsk kriminallitteratur er svært forskjellig fra den engelske fordi den er rotet i den skotske psyke - mørk og calvinistisk. Men vi har den svarte humoren som holder oss oppe, sier hun optimistisk.
Arbeidene til vår tids skotske forfattere er mørke og dystre (Denise Minas Garnethill-trilogi tar leseren så langt inn i hodet til hovedpersonen at bare ideen om sikkerhet og trygghet blir en grusom illusjon), men de er også merkelig humane. Heltene, kvinner som menn, er ofte ensomme ulver, men de har ikke stengt kolleger og venner ute. Mange av dem er på grensen til sammenbrudd, (nesten) alkoholikere og nervøse vrak, men livet har fortsatt ikke mistet mening for dem. Troen på et forutsigbart og fungerende rettssystem gir disse menneskene håp. Vennskap og humor gir mening. Et felles hat mot alt engelsk forener våre helter. Liksom deres ønske å bevare det beste av skotsk tradisjon og kultur, og skape en ny og bedre skotsk identitet.
Forfatterne i scottish noir tradisjonen føler en moralsk forpliktelse til levende samfunnskommentar og skarp samfunnskritikk. aner på 15 år, i tillegg til en rekke fortellinger.
Les resten av artikkelen i Thriller nr. 3, 2004
Du kan bestille det her...
Stevenson utforsket det mørke og usmakelige, det farlige og det unevnelige. Dagens samling av gode Skotske kriminalforfattere, med Rankin, Welsch, Brookmyre, Mina og McDermid i spissen, har alle livets baksider som sentralt tema. Stevenson satte det onde i mannen og den onde mannen i hjertet av storbyen. Byen blir så en manifestasjon for det hykleri og den falske fasade enhver moderne noirforfatter med respekt for seg selv angriper.
Stevenson - som dagens forfattere, mener at det er vi som er monstrene. Ondskapen eksisterer i oss alle. Hvis vi så kombinerer menneskers ondskap med religiøse og moralske fasader, får vi en lunte som brenner fort. Stevenson skandaliserte sin viktorianske samtid med sin oppførsel og mente bestemt at calvinismen ødela menneskers muligheter til å bedre sine vilkår.
Ironi, satire og skarp samfunnskritikk
Stevensons litterære arvtagere er fortsatt opptatt av moralske absolutter og den sosiale stivbeintheten i samfunnet. I William Mcllvanneys Laidlaw fra 1977 finner vi alle de fremtredende tegnene til en noirroman. Hovedpersonen i boken elsker sitt Glasgow med all sin voldsomme historie. De mørkeste delene av byen blir kjærlig beskrevet og Glasgows bemidlede levnes ingen nåde. (jfr Rankins Edinburgh) Mcllvanney, som Rankin, viser stor medfølelse for underklassen. I Laidlaw blir calvinismen fortsatt beskrevet som en av de aller største onder, den største hindring for mennesker som vil bryte ut av elendigheten. Menneskene i Laidlaw er grublende og melankolske og teksten syder av ironi og satire.
Val McDermid sier i et intervju at hun anser Robert Louis Stevenson og Sir Arthur Conan Doyle som sine litterære forfedre.
- Jeg synes at skotsk kriminallitteratur er svært forskjellig fra den engelske fordi den er rotet i den skotske psyke - mørk og calvinistisk. Men vi har den svarte humoren som holder oss oppe, sier hun optimistisk.
Arbeidene til vår tids skotske forfattere er mørke og dystre (Denise Minas Garnethill-trilogi tar leseren så langt inn i hodet til hovedpersonen at bare ideen om sikkerhet og trygghet blir en grusom illusjon), men de er også merkelig humane. Heltene, kvinner som menn, er ofte ensomme ulver, men de har ikke stengt kolleger og venner ute. Mange av dem er på grensen til sammenbrudd, (nesten) alkoholikere og nervøse vrak, men livet har fortsatt ikke mistet mening for dem. Troen på et forutsigbart og fungerende rettssystem gir disse menneskene håp. Vennskap og humor gir mening. Et felles hat mot alt engelsk forener våre helter. Liksom deres ønske å bevare det beste av skotsk tradisjon og kultur, og skape en ny og bedre skotsk identitet.
Forfatterne i scottish noir tradisjonen føler en moralsk forpliktelse til levende samfunnskommentar og skarp samfunnskritikk. aner på 15 år, i tillegg til en rekke fortellinger.
Les resten av artikkelen i Thriller nr. 3, 2004
Du kan bestille det her...
Tips en venn
Skriv ut John Barrymore som Mr. Hyde i den klassiske stumfilmen fra 1920 |
 Sherlock Holmes har betydd mye for skotske krimforfattere |